baristakonkurranse

først trodde jeg at jeg skulle til fjells med frode. var avtalt.. hadde ikke så veldig lyst akkurat i dag siden skal på jobb kl 17 og tidlig opp på jobb i morgen tidlig.
mamma kom opp med noen turklær og sko. kjekt å se henne igjen. og kjempe kjekt hun tar vare på seg selv og tar seg flott ut.
så ringte frode og lurte på hva vi skulle gjøre. han hadde litt ting å gjøre før tur til fjells med båt og sånt, så vi tar det på mandag.. bedre det så slipper jeg å grue meg til å sitte sliten på jobb..
tok meg en tur til byn(hadde fått penger av mamma) for å kjøpe den siste boken i jordens barn. er litt skuffet over at den er oransje. siden de allerede har en bok med oransje omslag... burde vært litt mer variasjon.. uansett, på vei ned møtte jeg tuva med type. stili type for henne:) lenge siden jeg har sett henne..
fikk vite seinare nå når jeg er hjemme at de nettopp hadde slått opp.. dette er jo selvfølgelig veldig dumt, men på en anne måte (veldig slemt egentlig, men man føler som man føler) er jeg glad andre og har det kjipt på kjærlighetsfronten..

gikk innom kvarteret og trodde barista kon. var over, men det var den ikke.
hadde veldig lyst å være med selv om jeg får så jævlig presentasjonsangs på sånne ting. jeg vil være best men jeg vet jeg ikke er det. blir alltid så skuff.
men jeg prøvde meg no og med litt skjelvende arm lagde jeg mine fine kaffedrinker.
så får man se hvordan det utarter seg.
når jeg satt ute å røykte kom finefine jenten min. ha! man tenker alltid når man går hjemmefra(eller iallfall før) at man må ta seg så godt ut som mulig i tillfelle en av disse kommer innom. men har tenkt slik så mange ganger uten at noen har kommet så jeg har blitt litt lat på pyntefronten i det siste. spes i dag. typiskt at de kommer akkurat de dagen man ser jævlig ut...

torunns tanker idag

william fant en fin kork til meg:D
det sto "kakemonster" på den.
jeg er utrolig glad jeg har venner som tenker på meg. egentlig blir jeg like overrasket hver gang enten eivind eller william faktisk tenker på meg!

har nettopp lest hva som skjer hvis du er slem medarbeider på kvarteret. tanken på at noen skal gjøre noe av de slemme punktene er egentlig litt syk.. men det dukker jo alltids opp et... var jo dessverre et i fjor..
det er rart med sånne alvorlige brev, man vet at dette gjelder ikke deg, men alikevel blir man litt sånn ... "uuææhh!"
akkurat som når man ser en politimann/bil så prøver man å holde seg så normal og rolig som mulig for å ikke bli oppdaget, selv om man ikke har gjort en skit.
no kom jeg på et fint utrykk lisbeth kom med her omdagn. mannshit.
et utrykk som burde brukes oftere..

mor var nettopp her. kjekt å se henne igjen. utrolig kor deilig det er å savne familien når man før gjorde hva som helst for å ungå dem.
savner storebrødre og den merkelige lillebroren.

idag skal man på st. patricks day feiring i tegleverket. itilleg er det fjortisparty i speilsalen.. men disse internfetsene utarter seg som de alltid har gjort før. så been there, done that... selv om det er arti med utkledning avogtil;)
men ikke noe fjortistull på irlands dag! hatet forresten fjortistiden. jeg var fjortisnerd. og nerder blir aldri satt så jævla godt pris på med untak av litt mobbing og slikt..
men det blir gøyt å se på..

ps: sorry gutter at jeg har vært slem og sendt fine bilder inn t ladderavisa.. men dere er no så flotte og deilige at jeg kan ikke holde tilbake noen slike bilder for resten av kvarteret...;9

jeg luktet plutselig en parfyme... og jeg er helt aleine i huset:s

smil?

jeg fikk et smil idag. det hjelper veldig på.
men dessverre blir det liksom ikke så spes med tanke på alt som skjedde på fredag.
jeg føler meg sviktet. selv om det ikke er noe å svike meg på holdt jeg på å si..
men det blir ikke så spesielt lengre. jeg blir bare så lei av alt og litt kvalm. syns alt burde gå på skinner no tiden fremover. og jeg syns jeg burde hatt energi til å holde meg på skinnene..

et veldig søtt bilde av meg og maritaen min forje lørdag.. hihi!

far

det er litt rart å tenke på at man en gang hadde en far.
nå er han "vekke", og man tenker ikke over det lengre.
min lillebror sier han ikke merker noe forskjell..
mellombror er jeg redd driter fulstendig i det.
eldstemann prøver, men er som oftest for opptatt. han holder no på å fikse seg et eget liv. kanskje bli pappa selv håper jeg. og håper han blir en av de bedre rødølenguttene..

jeg er redd jeg har gitt opp.
og jeg er redd han har gitt opp.
man blir lei av å prøve uten å få noe respons.
jeg vet jeg er flink til å gi opp når ting ikke fungerer.
og jeg vet vi er like, at det meste jeg har, har jeg fra han.
dermed kan jeg og vite at han er redd for å miste oss, men og redd for å ta kontakt.
og jeg er redd siden livet ikke går så greit så kan han lett gi opp.
jeg er redd at jeg plutselig ikke vil ha en far der ute et sted lengre...
og jeg er redd det ikke ville gjort noen forskjell.

jeg føler jeg aldri har hatt en far. at han aldri har eksistert.
akkurat sånn som med min søster.
hun har aldri eksistert.
med hun har det, og han gjør det fremdeles..

jeg er redd vi ikke vil ha noe å snakke om. at han kan føle skuffelsen. føle jeg er sint for valgene hans. føle jeg er redd for kontakten hans. føle at jeg egentlig ikke trenger han lengre.
jeg er redd jeg vil miste han igjen. selv om jeg egentlig aldri har hatt han.
og jeg er redd han vil bli skuffet over meg, fordi jeg blir mer og mer lik han..

syk hjemme

feberen er over og jesg sitter bare igjen med en førbannade snufsing og hosting..
og jeg er selvfølgelig tvunget til å ligge hjemme i ytre arna med mor....
hun går rundt og maler og tyter... jeg vil til byn igjen og helst slippe å snakke om alt og alle...
når tok jeg en røyk sist?? 17tiden i går! urkh...
og jeg vil på karneval!
jeg vil ut av dette sykehelvete i ytre arna!!!
eneste positive er gratis mat...

etterpå.

etter alt styret er alle oppskakket. politiet er ankommet og har tatt knivulf.
jeg skriver ned navn, fødselsdato og hvor jeg var under oppstyret.
liker ikke dette. vil ikke snakke om det.
jeg føler alle andre tar det så rolig, untatt meg. jeg vet at folk er oppskakket og redde slik som meg, men de viser det ikke. hvorfor skal jeg sitte der og skjelve og være redd? redd for at jeg plutselig skal bryte ut i tårer hvert øyeblikk?
samtidig som jeg er helt fin og kan snakke om det som alle andre, så kan jeg plutselig bli livredd og få følesen som var der da alt skjedde og bli kvalm og grinete..

vi snakket om det i 8tiden seinare. de som hadde vært på jobb og andre stjernebarn som var tilstede. harald fra kvast og en vakt og en kvart var med og snakket med oss. jeg følte meg så dum der jeg satt. jeg ønsket at noen kunne snakke med meg, men samtidig så ville jeg ikke ha noe oppmerksomhet fordi det var på en måte ikke så voldomt det jeg hadde opplevd selv om jeg vet det var det. jeg var og redd for å begynne å grine, noe jeg gjorde når kvast, kvart og vakt hadde gått og ine spurte hvordan det gikk. det ble bare dumt at jeg skulle sitte der å grine som den eneste.
jeg har egentlig kjempelyst å snakke med noen, noen andre enn venner, om dette. men det er vel egentig ikke så mye å snakke om nå lengre. det er over og sjansene for at det skal skje igjen et minimale..
hvorfor er jeg redd jeg skal bryte sammen hver øyeblikk i tiden fremover? alt er over. alt var en drøm. det føles iallfall slikt..
dette har ikke skjedd! og ingen vil høre etter idag..

knivdrama

dette er slike ting man aldri forventer seg. dette skjer andre men ikke deg. dette skjer på film. aldri deg selv. men så skjer det deg.
og hva faen skal du gjøre??
jeg sto fredfull og sliten etter en dag på jobb og hadde planlagt en rolig koselig kveld. så kommer en somalier som jeg alltid har sett på som en av de roligste av den gjengen ut døren vill i blikket og livredd.
han prøver å holde døren igjen og roper at vi må hjelpe han og at noen vil drepe han og ring politiet osv.
jeg trodde han tullet, at det hadde rabla for han. eller jeg vet egentlig ikke helt hva som hadde skjedd.
hvorfor oppførte denne personen seg slik??
plutselig prøver en person å komme seg ut og han har en kinv i hånden.
jeg tenkte ikke. jeg har ingen anelse hva jeg tenkte da utenatt dette var bare tull. dette skjer ikke, det er ikke så alvorlig.
heldigvis var folkene rundt meg mer klarhodet enn det jeg var. fyren fikk gjemt seg på villaen og de blokerte døren med en benk.
men da hadde folk inne begynt å få panikk og ville ut.
jeg bare husker jeg sto der og så folk løpe ut livredde også komme knivmannen ut ganske hissig og ropte "hvor er han??"
jeg tenkte enda ikke. bare skalv litt, men dette hendte absolitt ikke i virkeligheten, og hvis så var det ikke såå alvorlig.
jeg gikk inn. ville ikke være der ute som han var. inne sto folk i hauger rundt omkring og stoler var veltet. det var enda ikke virkelig.
så kom petter og skjøv meg til siden og ba meg holde meg vekke. sekunder etter kom knivmannen inn og folk trakk seg til side og inn i baren, ut døren eller lengre inn i lokale så langt vekke fra mannen, der han tuslet rasende med en kjøkkenkniv i hånden.
alt jeg husker da var at alt ble stille og folk fulgte han med blikket livredd for at han skulle gjøre noe overilt.
jeg tenker enda at dette var ikke virkelig selv om jeg var litt redd. en gal mann med kniv noen meter fra meg.. ikke virkelig.
så gikk han ut igjen og folk gikk inn. vakter hadde ankommet og fått låst døren. mannen satt ute og tok seg en røyk med kniven hvilte i hånden.
politiet var ringt til flere ganger av flere personer. alt var over.
på en måte..
jeg er kvalm enda. jeg husker jeg skalv, ville vekk fra vettskremte folk. gikk inn på tørlageret hvor det sto to livredde kokker. plutselig begynner jeg å grine.
jeg vet alt er trygt men alikavel er jeg mest redd nå...

jeg kan egentlig ikke tro jeg gjorde det idag.
jeg hadde bestemt meg for å aldri gjøre det igjen, med tanke på alt dritt som skjedde sist. my big "kristian i skapet"
men så tenker jeg hvor urettferdig det er når andre har det gøyt når de holder på og hvorfor ikke jeg kan få oppleve det.
så jeg prøvde.
men skjedde det noe? NEI!
bæsjetullerøyk!
også hater jeg ekle vennekjærester...

akkurat i dag

jeg vil aldri bli den du vil jeg skal bli.
men jeg kan late som...


ikke ta det personelig.
det blir bare personelig i hjerte mitt...


ikke prøv å døm meg.
jeg vil helst dømme meg selv....


for bare jeg vet.
og bare jeg vil vite...

mennesker

jeg har vel tidligere sagt at jeg er litt lei alt..
jeg er dessverre fremdeles lei alt..
å sitte å snakke med folk du har kjent en evighet men har mistet kontakt med blir bare ubehagelig. man tvinger noe frem bare for å holde samtalen gående og sånn som det var før, men det blir bare teit.

må på jobb..

et bortgjemt dikt

-til synnøve

den dagen du forsvant
den dagen sluttet jeg å se
hvert håp og hvert ønske
som fikk livet til å le

hverdagslig tanker

utrolig kor fort et humør kan skiftes. torsdag var jeg rævahumør og hadde jeg vært fullere kunne jeg sikkrt gjort mye dumt. heldigvis bare spiste jeg masse calsone (fikk lyst på no!!) og tutlet hjem og gjemte meg under dynen.
no er jeg plutselig i godt humør igjen (bedre enn torsdag iallfall) og slapper av.
dessverre føler jeg det blir så mye stress med drikking no for tiden. slik var det ikke før. jeg vet jeg bare får angst og har ikke lyst å gjennomgå det. akkurat slik det var da jeg var yngre og begynte å drikke og hang over doskålen eller gren i sengen over kvalmen, og dermed ungikk å drikke..
har vel vært for mye "drikke for å bli fullefull og gjøre masse tull" i det siste. jeg vil at det skal bli "drikke for å kose seg for så å bli full og kose seg som sfullefull selv om det ikke var det man segentlig skulle"
får vel ta det rolig en stund no då.

er ganske irritert over jobben no. jeg er blitt satt opp på siste skift annen hver torsdag. dvs fra 22-0330 aleine. og jeg hater fulle folk. jeg kommer til å få helt angst av å gå på de vaktene!
og disse har jeg fått uten å bli spurt. teite drittjobb!

er gla isabell er hjemme igjen. forje helg var noe herk og jeg savnet å ha solstrålen her. det må vel være noe av det betse som har skjedd meg at jeg fikk flytte inn her med henne, vekk fra det "rottereiret" hvor jeg bodde før.
utrolig å tenke på at jeg ikke har vært syk en eneste gang siden jeg flyttet hit mens der borte var jeg syk konstant!
yie;)

tomtomtom

Endelig hjemme hos mor igjen. deilig med en pause innimellom. Ikke det at jeg gjør så utrolig mye i byn at det gjør noe. men jeg er bare tom. for alt jeg gjør og mennesker jeg møter.
Jeg er blir sliten av det og ønsker at ting var anderledes, men jeg klarer ikke å forandre på det for jeg er så sliten. tilogmed å rydde rommet er et herk. lage mat gjør meg kvalm. prate med venner gjør meg kjedelig. jobbe gjør meg sur og likegyldig.
drikking gir meg angst. bøker bare stirrer jeg i til alle ord flyter sammen til en mørje.
Tilogmed musikk og filmer blir noe herk, de minner meg for mye på tiden før, eller føleser jeg burde hatt eller ikke hatt.
ikke klarer jeg å gråte det bort heller. eneste jeg klarer å grine for når for tiden er en knust talerken.

Jeg gjør for mye dumt. driter meg ut i ett sett. hva i helvete var dette på lørdag? først han ene fyren som jeg kanskje gir inntrykk for at jeg liker han, selv om jeg ikke gjør det. jeg klarer ikke være frekk eller si enkelt nei. også drikker jeg meg dritings og driter meg ut forand veg hvor jeg legger ut om det ene og andre og jeg husker søren meg ikke hva alt jeg sa. og ikke tror jeg det var viktig. hva bryr jeg meg sånn EGENTLIG om han overser eller glor.
det er ikke det som stresser meg mest. men stakkars fyr fikk høre og tror sikkert jeg er DEn gale kjerringen.
jeg burde kasnkje heller ta tak i pappa og la han få høre. hvis han gidder å høre, eller gidder å svare. har enda ikke fått noe svar fra sist mld.
snart orker jeg ikke prøve å kontakte han. hva skal jeg liksom si? men man burde ikke gi opp sin egen far. iallfall når man tror han er savkere enn seg selv. men det er urettferdig jeg skal være den sterke her. jeg er enda liten! han er stor mann! Urettferdig!

onsdagen...

no er det lenge siden sist gitt...
har enda ikke fått maskinen min til byn så jeg låner bella sin avogte når det brenn mest.. men det er det sjeldent det gjør..
hodet mitt er fult av tanker og forrvirringer nå for tiden og jeg klarer ikke gjøre stort annet enn å sulle, jobbe, og drikke hvis pengene rekker til...
dumme meg klarte å klippe håret natt til fredag. no ser det ut som jeg har prinseklipp. og jeg som sparte til langt hår:(

men no skal jeg handle med mamma! :D har ikke kjøpt nye klær siden 1839! tjohoi!

meee

julaften

så erendelig dagen her. den dagen jeg har gledet meg til og gruet meg til...
no for tiden fins det for mangen skuffelser ute og går..
jeg blir helt stresset av bestemor der hun hutter seg rundt omkring og maser om at "bør vi ikkje hjelpa ho mor litt ??"
nei vi bør ikke det før mor spør... ellers blir det rot i systemet.. dette vet vi så godt selv..
itillegg maser hun mens askepott er på tv! AARGH!!!
pappa kom ikke heller. så mor er litt lei seg pga det. frode sto nede isted og snakket med han, eller rettere kjeftet på han. han fortjener det, det gjør han virkelig, men jeg orker ikke tanken på at pappa er lei seg. Jeg vet og at han har lyst å være med oss, men at han ikke tør, eller får det til.
Jeg hater dette familietullet!

nøkler!

da har jeg fått nøklene mine og jeg kan endelig begynne å flytte opp ting!!
jeg gleder meg sånn til jeg kan få sove der, vekk fra denne leiligheten.
må begynne å pakke litt no. og kanskje ta en dusj..

julegaver

jeg har ikke begynt på julegavene enda!
og jeg eier ikke penger. og jeg må lære meg å hekle, også må jeg helke som en faen!
og jeg blir stresset når folk snakker om det.
og jeg vet ikk eom jeg orker å sitte hjemme hos mamma og bare hekle og hekle... selv om det bare er for noen dager..skal jo på jobb på torsdag.

misforståelser

jeg hate når folk ikke forstår meg og jeg ikke klarer å forklare.
når de er sinte på meg på grunn av min oppførsel eller tankegang også vet jeg at uansett hvor feil jeg tar på dette så har jeg alikavel rett, bare på grunn tidligere erfaring eller pga depresjonen.
jeg kan ikke noe for at jeg tenker at folk bare lurer meg, at jeg ikke klarer helt og fult å tro på dem når de sier at de liker meg, når jeg ikke liker meg selv..
og det skal så lite til for at de skal forså det, samtidig ikke forstå helt hvorfor..
jeg hater å late som. men jeg må det for at dette skal gå bra.
og jeg vet jeg må slutte med det for at det virkelig skal gå bra.
også lurer jeg litt på om jeg kanskje kommer til å late som at jeg ikke later som.
vil det gå bra?
jeg vil ikke at folk skal se meg, mine føleser, mine tanker. de er for rare og passer ikke inn noen steder.
jeg skriker etter oppmerksomhet, vil at de skal se jeg har det vondt, at folk skal se at jeg fins og at jeg duger. det gir jo ikke mening!
jeg lengter etter å få falle ned den trappen. skummelt som det er. panikk og redsel. jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil.. kanskje pga det ville vært en skikkelig straff, ikke som småkutt og rispene..
eller fordi kanskje fordi folk ville sett meg da.
men det ville vært falsk oppmerksomhet.
late-som-oppmerksomhet..

drømmen min i går

jeg sover trygt og godt... tror jeg
drømmer er som oftest helt i tulleverdn og ingenting stemmer overens. noen steder (eller kanskje overalt!) ligger småe tegn som man kansje burde kalre å fange opp... noen ganger klarer jeg det, andre ganger ikke. Noen ganger overtolker jeg de og andre ganger tolker jeg de feil. sånt skjer.
denne klarer jeg ikke helt å forså, samtidig som jeg har mine mistanker... som kan være feil. hater og elsker drømmer.

jeg drømte om mat, petter hadde laget et besøk, med masse mat på fat, enkle og lette retter som bare skrek ut "SPIS MEG!" men jeg var egentlig ikke invitert så jeg klarte ikke å ta meg til rette selv om det var for mye mat til alle gjestene, og magen min skrek etter påfyll...

drømte at jeg og eivind var på et av møterommene på villaen, lite som doen vår, og at johnny kom inn og var frekk i kjeften. vi måtte bare pelle oss ut for han og vennene skulle bruke møterommet og vi hadde ikke lov å være der. han kalte jessica for en hore. og smilte for seg selv.. senere hadde hann og gothervenne stor samling nede på en strand med bål. jeg turde ikke gå ned der men jessica og stine fra tabben var på vei ned. de var venner. dette skjedde mens jeg ville ha mat..

jeg fant ut at jeg skulle lage bakte poteter og måtte ut og kjøpe tortillachips og rømme. det endte med at jeg ble full. merkelig..
ingvild bodde oppi en av husene ved trappen til johanneskirken. jeg hadde ikke sko på meg og det var is ute. hvis jeg hadde sko så hadde jeg var converskoene mine og de er glatte.. banket på vinduet hennes og skremte livet av hun og thale. så kom tommy og ville ha meg med på fin fest med masse gratis drinker. seff ville jeg bli med men jeg måtte finne finskoene mine. da måtte jeg til leiligheten hvor jeg ikke bodde lengre. det var en to etasjers leilighet og det hadde flyttet inn en gother med LYS stemme, og han ekkle hans petter. iallfall så ryddet de og jeg var skitings og skulle hjelpe. jeg holdt på med en kaffetrakter ved trappen på en måte. jeg husker jeg tenkte det ville vørt gøy om jeg falt ned trappen. bare smådunke meg nedover i fylla. så plutselig mister jeg balansen, husker ikke om det var med vilje eller ikke. kan ha vært begge deler. det gikk ikke som jeg hadde trodd. som en sprettball faller jeg småhump først for så å få større fart og falle støre lengder og siste fall ser jeg steingolvet nærmeseg og jeg tenker at dette går ikke bra. dette var ikke som jeg hadde tenkt, eller "planlagt".
siste jeg husker før alt mørknet var en redsel og panikk.
så blir det mørkt, så våkner jeg i en sykeseng. uten kontroll over kroppen min. jeg sklir nedover i sengen og en pleier reiser meg opp igjen, men jeg klarer ikke holde meg oppe. jeg har slanger overalt på meg. i hånden, i nesen, under tungen der jeg hadde flere og som hindret meg i å få svelge skikkelig. så kom det en mann med intravanøs i hånden for å få blod. han hadde et skilt nede på genser hvor det sto tonje i røde bokstaver. han skulle sitte på sengekanten min og passe på meg når jeg ble kjørt... ikke vet jeg hvor jeg skulle.. vet bare jeg ble trillet ut av en byggning og jeg så et stort skilt hvor det sto LEGEVAKT. han hadde krøllete grått hår og holdt beroligende i fingrene mine. og snakket om rare ting. jeg husker jeg lå der med panikk over det som hadde skjedd..

jeg tror jeg tvang meg selv til å våkne, av redsel.. ell
jeg våknet iallfall da..