påske

påskeferien er snart over og godt er det. har ikke hatt så mye å gjøre på og klarte å få visdomstannen min til å vokse første dag i ferien. og gjør det vondt? jA! ikke nok med at det kjennes ut som hele tannraden på nedre-høyre side har tannverk så kjennes det i tilleg ut som jeg har øreverk! og av alle lidelser man kan ha, syns jeg øreverk burde brenne i helvete!! men ikke tro at disse to blagene var gale nok, jeg har en misstanke om at tannkjøttet ble betent eller noe slik sånn det svulmet opp baki der og hindrer meg i å tygge skikkelig.. og det er jo så arti,å svelge altfor store biter av maten sin og jeg tror neppe at det er bra for magen.
for å roe ned smerten måtte jeg ta hauevis av paraceter, som ikke er bra for leveren, som ikke hjalp stort. jeg føler meg som en pillemissbruker!
sånn.... måtte bare få all frustrasjon over visdomstannen ut... men eg klager ikkje.

i løpet av påsken har jeg sittet her hjemme å sett på de tre siste sesongene med sex og singelliv pga stine klarte å ligge de igjen her etter en filmkveld.
og jeg tror ikke det er så ra for en liten pikehjerne(og hjerte) å se så mye dag inn og dag ut.
man begynner tilslutt å synes at dette er bra TV når det i virkeligheten bare dritt og skræpp. en liten gjeng med over 30 år gamle kjerringer som ser ut som de er 20 som eter hele tiden uten å legge på seg (i tilleg å spise ut på fancy steder) og prater om de siste de har pult.
jeg vil si det ødela matvanene mine (vil spise hele tiden)(vil spise ute og ikke henge over konfyren rørende i en potetmos)og mine smålige positive tanker om at jeg er helt normal selv om jeg ikke har hatt en beiler siden jeg var 17 (hvor er alle guttene!!!!)...
dessverre har jeg klart å finne likheter med karakterende i serien med venniner i livet mitt.. noen iallfall... martita er feks ABSOLUTT samatha.. iallfall hvis hun fremdeles er singel i 40årene.

kom frem til at jeg fåretrekker Bridget Jones fremfor S&S pga mer virkelig og deilige mark darcy... ;)


vegard ringte meg på jobb i dag. herlig å snakke med han igjen. vi kom frem til at hvis ingen av oss var gift når vi ble 35, så skulle vi gifte oss. TjoHoi! jeg vil bo i vadsø med en isbjørn i hagen! eller kanskje bare en hytte der.... isbjørn skal jeg ha!!

fortsetter på min dag i dag..

isabell sine repotasjer har kommet ut idag.
bladet heter hibiscus og er vel mest kjent (for meg) som et litt kjedelig blad som har noen gullkorn innimellom, og et grafisk design som er på-hodet-ut-av-en-stor-byggning-i-en-stor-ekkel-by.. (ikkesitert av isabell) heldigvis har isabell fått oppdrag om å skrive om temaer, artister (dette er vanelig i en avis har jeg visst nok hørt) og er klar for å forberde heile avisen (for meg (veldig viktig å ikke tro hun gjør det for meg, selv om jeg skulle likt å tro det, men for meg så vil hun forbedre hele driten)), og lisbeth skal begynne i grafisk design delen, etter at hun er hjemkommet fra den store byen london som ligger i england, for å forbedre isabell sine ikkesitater.. eller hibicsus sin design.. velg selv..
det jeg prøver å si her.. les hibicsus... pga jentene mine... de er flinke:D JA!

min dag så langt

har vært litt på jobb på kvarteret i dag. har mest sullet rundt og egentlig ikke gjort så mye utenom fra kl 15 til kl 16. men så er jo ikke armen helt fin da. dessverre merker jeg det bedre no nå når jeg ikke har brukt den på en stund at det ikke er så bra å bruke den. menmen, kjekt å få gjort noe. har nesten ikke gjort noe i det siste enn å lese, se film, sitte i ro eller spise og sove. eller være hos fysioterapaut(?) og bli gnadd for 200kr pr time.. og da mener jeg ikke 60min, men en time, type 25min der halvparten består i å prate.. (noe som er ganske irriterende siden mor kunne gjort samme drite HEILT gratis.. eller nesten iallfall.. måtte nok betalt ein klem eller en suss;p ..mor mi..)
anyvei..
no sitt jeg på biblioteket med isabell.. føler meg litt dum siden jeg ikke egentlig er student og valser inn, bruker pcen deres på bare tull!
men det går nok over etterhvert... skyldfølesen...
hater egentlig å sitte blandt folk å skrive eller jobbe med noe. føler alle ser hva jeg gjør. vil ha alt for meg selv om ikke la dem få se inn i min verden!
men så ser de vel egentlig ikke en drit heller om de hadde giddet å sett etter.. bare jeg som innbiller meg det.
jeg har ikke lyst å vise noe av det personelige tingene mine(type skriving, tegning, klær som laget selv osv) til folk pga at jeg er redd de vil ødelegge det..
og har folk noe med tingene mine å gjøre i det heile tatt?

og hvorfor endte heile blogge på denne måten?

1april

da sitter jeg hjemme i gamleleiligheten og skal se film med thale. ruben sitter her og spiller spill og plystrer fornøyd med seg selv.. hihi, litt av et hjem;)
har kjøpt nye harry potter film og er 179kr fattigere. men harry er så godt som verdt det.
var ute på byn i går med jarle. han var dritings og jeg måtte gå rundt å passe på han. siden det var så lite folk på kvartete og de fleste bare kosedrakk, var han så å si den mest dritingse på stedet og jeg ble dessverre litt flau. spesielt siden han prøvde seg på isabell.
men kompisene hans kom til slutt og kvelden ble bedre:)

det er fint vær ute og man kjenner vårfølesen strømme inn.
påsken er her og snart, og det betyr egg, gult, oransje, krim, krim<3 og knopper!
og hos mor betyr påske pynt, pynt og atter pynt i alle påskevariasjoner... kooselig.
men selv om våren er en av de beste årstidene, fordi det er akkurat passe varmt, litt småromantisk(klisje) og sånne ting, så betyr det og RUSSETID!
og DEt er noe jeg gruer meg til selv om mangen av vennene mine skal være russ.
hater disse ungdommene...
hmmm

må lage pannekaker..

baristakonkurranse

først trodde jeg at jeg skulle til fjells med frode. var avtalt.. hadde ikke så veldig lyst akkurat i dag siden skal på jobb kl 17 og tidlig opp på jobb i morgen tidlig.
mamma kom opp med noen turklær og sko. kjekt å se henne igjen. og kjempe kjekt hun tar vare på seg selv og tar seg flott ut.
så ringte frode og lurte på hva vi skulle gjøre. han hadde litt ting å gjøre før tur til fjells med båt og sånt, så vi tar det på mandag.. bedre det så slipper jeg å grue meg til å sitte sliten på jobb..
tok meg en tur til byn(hadde fått penger av mamma) for å kjøpe den siste boken i jordens barn. er litt skuffet over at den er oransje. siden de allerede har en bok med oransje omslag... burde vært litt mer variasjon.. uansett, på vei ned møtte jeg tuva med type. stili type for henne:) lenge siden jeg har sett henne..
fikk vite seinare nå når jeg er hjemme at de nettopp hadde slått opp.. dette er jo selvfølgelig veldig dumt, men på en anne måte (veldig slemt egentlig, men man føler som man føler) er jeg glad andre og har det kjipt på kjærlighetsfronten..

gikk innom kvarteret og trodde barista kon. var over, men det var den ikke.
hadde veldig lyst å være med selv om jeg får så jævlig presentasjonsangs på sånne ting. jeg vil være best men jeg vet jeg ikke er det. blir alltid så skuff.
men jeg prøvde meg no og med litt skjelvende arm lagde jeg mine fine kaffedrinker.
så får man se hvordan det utarter seg.
når jeg satt ute å røykte kom finefine jenten min. ha! man tenker alltid når man går hjemmefra(eller iallfall før) at man må ta seg så godt ut som mulig i tillfelle en av disse kommer innom. men har tenkt slik så mange ganger uten at noen har kommet så jeg har blitt litt lat på pyntefronten i det siste. spes i dag. typiskt at de kommer akkurat de dagen man ser jævlig ut...

torunns tanker idag

william fant en fin kork til meg:D
det sto "kakemonster" på den.
jeg er utrolig glad jeg har venner som tenker på meg. egentlig blir jeg like overrasket hver gang enten eivind eller william faktisk tenker på meg!

har nettopp lest hva som skjer hvis du er slem medarbeider på kvarteret. tanken på at noen skal gjøre noe av de slemme punktene er egentlig litt syk.. men det dukker jo alltids opp et... var jo dessverre et i fjor..
det er rart med sånne alvorlige brev, man vet at dette gjelder ikke deg, men alikevel blir man litt sånn ... "uuææhh!"
akkurat som når man ser en politimann/bil så prøver man å holde seg så normal og rolig som mulig for å ikke bli oppdaget, selv om man ikke har gjort en skit.
no kom jeg på et fint utrykk lisbeth kom med her omdagn. mannshit.
et utrykk som burde brukes oftere..

mor var nettopp her. kjekt å se henne igjen. utrolig kor deilig det er å savne familien når man før gjorde hva som helst for å ungå dem.
savner storebrødre og den merkelige lillebroren.

idag skal man på st. patricks day feiring i tegleverket. itilleg er det fjortisparty i speilsalen.. men disse internfetsene utarter seg som de alltid har gjort før. så been there, done that... selv om det er arti med utkledning avogtil;)
men ikke noe fjortistull på irlands dag! hatet forresten fjortistiden. jeg var fjortisnerd. og nerder blir aldri satt så jævla godt pris på med untak av litt mobbing og slikt..
men det blir gøyt å se på..

ps: sorry gutter at jeg har vært slem og sendt fine bilder inn t ladderavisa.. men dere er no så flotte og deilige at jeg kan ikke holde tilbake noen slike bilder for resten av kvarteret...;9

jeg luktet plutselig en parfyme... og jeg er helt aleine i huset:s

smil?

jeg fikk et smil idag. det hjelper veldig på.
men dessverre blir det liksom ikke så spes med tanke på alt som skjedde på fredag.
jeg føler meg sviktet. selv om det ikke er noe å svike meg på holdt jeg på å si..
men det blir ikke så spesielt lengre. jeg blir bare så lei av alt og litt kvalm. syns alt burde gå på skinner no tiden fremover. og jeg syns jeg burde hatt energi til å holde meg på skinnene..

et veldig søtt bilde av meg og maritaen min forje lørdag.. hihi!

far

det er litt rart å tenke på at man en gang hadde en far.
nå er han "vekke", og man tenker ikke over det lengre.
min lillebror sier han ikke merker noe forskjell..
mellombror er jeg redd driter fulstendig i det.
eldstemann prøver, men er som oftest for opptatt. han holder no på å fikse seg et eget liv. kanskje bli pappa selv håper jeg. og håper han blir en av de bedre rødølenguttene..

jeg er redd jeg har gitt opp.
og jeg er redd han har gitt opp.
man blir lei av å prøve uten å få noe respons.
jeg vet jeg er flink til å gi opp når ting ikke fungerer.
og jeg vet vi er like, at det meste jeg har, har jeg fra han.
dermed kan jeg og vite at han er redd for å miste oss, men og redd for å ta kontakt.
og jeg er redd siden livet ikke går så greit så kan han lett gi opp.
jeg er redd at jeg plutselig ikke vil ha en far der ute et sted lengre...
og jeg er redd det ikke ville gjort noen forskjell.

jeg føler jeg aldri har hatt en far. at han aldri har eksistert.
akkurat sånn som med min søster.
hun har aldri eksistert.
med hun har det, og han gjør det fremdeles..

jeg er redd vi ikke vil ha noe å snakke om. at han kan føle skuffelsen. føle jeg er sint for valgene hans. føle jeg er redd for kontakten hans. føle at jeg egentlig ikke trenger han lengre.
jeg er redd jeg vil miste han igjen. selv om jeg egentlig aldri har hatt han.
og jeg er redd han vil bli skuffet over meg, fordi jeg blir mer og mer lik han..

syk hjemme

feberen er over og jesg sitter bare igjen med en førbannade snufsing og hosting..
og jeg er selvfølgelig tvunget til å ligge hjemme i ytre arna med mor....
hun går rundt og maler og tyter... jeg vil til byn igjen og helst slippe å snakke om alt og alle...
når tok jeg en røyk sist?? 17tiden i går! urkh...
og jeg vil på karneval!
jeg vil ut av dette sykehelvete i ytre arna!!!
eneste positive er gratis mat...

etterpå.

etter alt styret er alle oppskakket. politiet er ankommet og har tatt knivulf.
jeg skriver ned navn, fødselsdato og hvor jeg var under oppstyret.
liker ikke dette. vil ikke snakke om det.
jeg føler alle andre tar det så rolig, untatt meg. jeg vet at folk er oppskakket og redde slik som meg, men de viser det ikke. hvorfor skal jeg sitte der og skjelve og være redd? redd for at jeg plutselig skal bryte ut i tårer hvert øyeblikk?
samtidig som jeg er helt fin og kan snakke om det som alle andre, så kan jeg plutselig bli livredd og få følesen som var der da alt skjedde og bli kvalm og grinete..

vi snakket om det i 8tiden seinare. de som hadde vært på jobb og andre stjernebarn som var tilstede. harald fra kvast og en vakt og en kvart var med og snakket med oss. jeg følte meg så dum der jeg satt. jeg ønsket at noen kunne snakke med meg, men samtidig så ville jeg ikke ha noe oppmerksomhet fordi det var på en måte ikke så voldomt det jeg hadde opplevd selv om jeg vet det var det. jeg var og redd for å begynne å grine, noe jeg gjorde når kvast, kvart og vakt hadde gått og ine spurte hvordan det gikk. det ble bare dumt at jeg skulle sitte der å grine som den eneste.
jeg har egentlig kjempelyst å snakke med noen, noen andre enn venner, om dette. men det er vel egentig ikke så mye å snakke om nå lengre. det er over og sjansene for at det skal skje igjen et minimale..
hvorfor er jeg redd jeg skal bryte sammen hver øyeblikk i tiden fremover? alt er over. alt var en drøm. det føles iallfall slikt..
dette har ikke skjedd! og ingen vil høre etter idag..

knivdrama

dette er slike ting man aldri forventer seg. dette skjer andre men ikke deg. dette skjer på film. aldri deg selv. men så skjer det deg.
og hva faen skal du gjøre??
jeg sto fredfull og sliten etter en dag på jobb og hadde planlagt en rolig koselig kveld. så kommer en somalier som jeg alltid har sett på som en av de roligste av den gjengen ut døren vill i blikket og livredd.
han prøver å holde døren igjen og roper at vi må hjelpe han og at noen vil drepe han og ring politiet osv.
jeg trodde han tullet, at det hadde rabla for han. eller jeg vet egentlig ikke helt hva som hadde skjedd.
hvorfor oppførte denne personen seg slik??
plutselig prøver en person å komme seg ut og han har en kinv i hånden.
jeg tenkte ikke. jeg har ingen anelse hva jeg tenkte da utenatt dette var bare tull. dette skjer ikke, det er ikke så alvorlig.
heldigvis var folkene rundt meg mer klarhodet enn det jeg var. fyren fikk gjemt seg på villaen og de blokerte døren med en benk.
men da hadde folk inne begynt å få panikk og ville ut.
jeg bare husker jeg sto der og så folk løpe ut livredde også komme knivmannen ut ganske hissig og ropte "hvor er han??"
jeg tenkte enda ikke. bare skalv litt, men dette hendte absolitt ikke i virkeligheten, og hvis så var det ikke såå alvorlig.
jeg gikk inn. ville ikke være der ute som han var. inne sto folk i hauger rundt omkring og stoler var veltet. det var enda ikke virkelig.
så kom petter og skjøv meg til siden og ba meg holde meg vekke. sekunder etter kom knivmannen inn og folk trakk seg til side og inn i baren, ut døren eller lengre inn i lokale så langt vekke fra mannen, der han tuslet rasende med en kjøkkenkniv i hånden.
alt jeg husker da var at alt ble stille og folk fulgte han med blikket livredd for at han skulle gjøre noe overilt.
jeg tenker enda at dette var ikke virkelig selv om jeg var litt redd. en gal mann med kniv noen meter fra meg.. ikke virkelig.
så gikk han ut igjen og folk gikk inn. vakter hadde ankommet og fått låst døren. mannen satt ute og tok seg en røyk med kniven hvilte i hånden.
politiet var ringt til flere ganger av flere personer. alt var over.
på en måte..
jeg er kvalm enda. jeg husker jeg skalv, ville vekk fra vettskremte folk. gikk inn på tørlageret hvor det sto to livredde kokker. plutselig begynner jeg å grine.
jeg vet alt er trygt men alikavel er jeg mest redd nå...

jeg kan egentlig ikke tro jeg gjorde det idag.
jeg hadde bestemt meg for å aldri gjøre det igjen, med tanke på alt dritt som skjedde sist. my big "kristian i skapet"
men så tenker jeg hvor urettferdig det er når andre har det gøyt når de holder på og hvorfor ikke jeg kan få oppleve det.
så jeg prøvde.
men skjedde det noe? NEI!
bæsjetullerøyk!
også hater jeg ekle vennekjærester...

akkurat i dag

jeg vil aldri bli den du vil jeg skal bli.
men jeg kan late som...


ikke ta det personelig.
det blir bare personelig i hjerte mitt...


ikke prøv å døm meg.
jeg vil helst dømme meg selv....


for bare jeg vet.
og bare jeg vil vite...

mennesker

jeg har vel tidligere sagt at jeg er litt lei alt..
jeg er dessverre fremdeles lei alt..
å sitte å snakke med folk du har kjent en evighet men har mistet kontakt med blir bare ubehagelig. man tvinger noe frem bare for å holde samtalen gående og sånn som det var før, men det blir bare teit.

må på jobb..

et bortgjemt dikt

-til synnøve

den dagen du forsvant
den dagen sluttet jeg å se
hvert håp og hvert ønske
som fikk livet til å le

hverdagslig tanker

utrolig kor fort et humør kan skiftes. torsdag var jeg rævahumør og hadde jeg vært fullere kunne jeg sikkrt gjort mye dumt. heldigvis bare spiste jeg masse calsone (fikk lyst på no!!) og tutlet hjem og gjemte meg under dynen.
no er jeg plutselig i godt humør igjen (bedre enn torsdag iallfall) og slapper av.
dessverre føler jeg det blir så mye stress med drikking no for tiden. slik var det ikke før. jeg vet jeg bare får angst og har ikke lyst å gjennomgå det. akkurat slik det var da jeg var yngre og begynte å drikke og hang over doskålen eller gren i sengen over kvalmen, og dermed ungikk å drikke..
har vel vært for mye "drikke for å bli fullefull og gjøre masse tull" i det siste. jeg vil at det skal bli "drikke for å kose seg for så å bli full og kose seg som sfullefull selv om det ikke var det man segentlig skulle"
får vel ta det rolig en stund no då.

er ganske irritert over jobben no. jeg er blitt satt opp på siste skift annen hver torsdag. dvs fra 22-0330 aleine. og jeg hater fulle folk. jeg kommer til å få helt angst av å gå på de vaktene!
og disse har jeg fått uten å bli spurt. teite drittjobb!

er gla isabell er hjemme igjen. forje helg var noe herk og jeg savnet å ha solstrålen her. det må vel være noe av det betse som har skjedd meg at jeg fikk flytte inn her med henne, vekk fra det "rottereiret" hvor jeg bodde før.
utrolig å tenke på at jeg ikke har vært syk en eneste gang siden jeg flyttet hit mens der borte var jeg syk konstant!
yie;)

tomtomtom

Endelig hjemme hos mor igjen. deilig med en pause innimellom. Ikke det at jeg gjør så utrolig mye i byn at det gjør noe. men jeg er bare tom. for alt jeg gjør og mennesker jeg møter.
Jeg er blir sliten av det og ønsker at ting var anderledes, men jeg klarer ikke å forandre på det for jeg er så sliten. tilogmed å rydde rommet er et herk. lage mat gjør meg kvalm. prate med venner gjør meg kjedelig. jobbe gjør meg sur og likegyldig.
drikking gir meg angst. bøker bare stirrer jeg i til alle ord flyter sammen til en mørje.
Tilogmed musikk og filmer blir noe herk, de minner meg for mye på tiden før, eller føleser jeg burde hatt eller ikke hatt.
ikke klarer jeg å gråte det bort heller. eneste jeg klarer å grine for når for tiden er en knust talerken.

Jeg gjør for mye dumt. driter meg ut i ett sett. hva i helvete var dette på lørdag? først han ene fyren som jeg kanskje gir inntrykk for at jeg liker han, selv om jeg ikke gjør det. jeg klarer ikke være frekk eller si enkelt nei. også drikker jeg meg dritings og driter meg ut forand veg hvor jeg legger ut om det ene og andre og jeg husker søren meg ikke hva alt jeg sa. og ikke tror jeg det var viktig. hva bryr jeg meg sånn EGENTLIG om han overser eller glor.
det er ikke det som stresser meg mest. men stakkars fyr fikk høre og tror sikkert jeg er DEn gale kjerringen.
jeg burde kasnkje heller ta tak i pappa og la han få høre. hvis han gidder å høre, eller gidder å svare. har enda ikke fått noe svar fra sist mld.
snart orker jeg ikke prøve å kontakte han. hva skal jeg liksom si? men man burde ikke gi opp sin egen far. iallfall når man tror han er savkere enn seg selv. men det er urettferdig jeg skal være den sterke her. jeg er enda liten! han er stor mann! Urettferdig!

onsdagen...

no er det lenge siden sist gitt...
har enda ikke fått maskinen min til byn så jeg låner bella sin avogte når det brenn mest.. men det er det sjeldent det gjør..
hodet mitt er fult av tanker og forrvirringer nå for tiden og jeg klarer ikke gjøre stort annet enn å sulle, jobbe, og drikke hvis pengene rekker til...
dumme meg klarte å klippe håret natt til fredag. no ser det ut som jeg har prinseklipp. og jeg som sparte til langt hår:(

men no skal jeg handle med mamma! :D har ikke kjøpt nye klær siden 1839! tjohoi!

meee

julaften

så erendelig dagen her. den dagen jeg har gledet meg til og gruet meg til...
no for tiden fins det for mangen skuffelser ute og går..
jeg blir helt stresset av bestemor der hun hutter seg rundt omkring og maser om at "bør vi ikkje hjelpa ho mor litt ??"
nei vi bør ikke det før mor spør... ellers blir det rot i systemet.. dette vet vi så godt selv..
itillegg maser hun mens askepott er på tv! AARGH!!!
pappa kom ikke heller. så mor er litt lei seg pga det. frode sto nede isted og snakket med han, eller rettere kjeftet på han. han fortjener det, det gjør han virkelig, men jeg orker ikke tanken på at pappa er lei seg. Jeg vet og at han har lyst å være med oss, men at han ikke tør, eller får det til.
Jeg hater dette familietullet!